Jente heller vann fra glassmugge

Montessoripedagogikken

Montessoripedagogikken er en helhetlig utdanning som følger barnet fra fødsel og inn i voksenlivet. Maria Montessori så på de første seks årene som de viktigste i menneskets liv, da grunnlaget for barnets dannelse ble lagt. Derfor er montessoribarnehagen en så sentral del av montessoripedagogikken.

Montessoripedagogikken

Om Maria Montessori

Maria Montessori

Maria Montessoris pedagogiske idé

Montessoripedagogikken er en «hjelp til livets utfoldelse». En slik utdanning strekker seg langt utover det å oppdra barn til kunne tilpasse seg normer eller å være egnet til et bestemt yrke. I et Montessorimiljø skal barnet få rom til å være selvstendige og klare seg selv, og få lov til å være en viktig bidragsyter for fellesskapet. Den voksnes rolle er å veilede og tilrettelegge, og gi barnet rom til å prøve og feile. "Hjelp meg å gjøre det selv" er et mye brukt sitat fra Maria Montessori. Nettopp fordi det sier så mye om det vi ønsker å gjøre.

Om montessoripedagogikken

Montessoripedagogikken ble grunnlagt av Maria Montessori (1870-1952) og er en av de eldste og den mest utbredte alternative pedagogikken i verden.
I dag snakkes det om fremtidens utdanning og at barn må tilegne seg «21st Century Skills». Dette er grunnleggende ferdigheter som samarbeid, fleksibilitet og kreativitet som alltid har ført menneskeheten framover, og som er sentrale i montessoripedagogikken.

Internasjonalt snakker man om pedagogikken som en «aid to life», og den brukes med stort hell på mange områder, som i arbeid med eldre og demente, flyktninger, sosiale prosjekter, i idrett og i fengsler.

Ny forskning innen nevropsykologi og barns læring støtter at montessoripedagogikken er gunstig for barns utvikling. Forskningsresultater fra USA viser at den også kan utjevne sosiale forskjeller.

Som Montessoribarnehage følger vi den nasjonale rammeplanen og har en egen fagplan.
Les mer på montessorinorge.no og montessori-ami.org

Vi følger offentlige krav og jobber etter "Rammeplanen for barnehager". I tillegg følger vi en egen fagplan for montessoribarnehager; "Følg barnet – pedagogisk fagplan for montessoribarnehagen".

Våre læringsmåter og verdisett fokuserer på et iboende ønske i barna om å lære gjennom egen utforskning og nysgjerrighet.

Et viktig mål i montessoripedagogikken er å gi barna en forståelse av hvordan alt i verden henger sammen, derfor sier vi at montessoripedagogikken har et helhetlig perspektiv. For å forstå verden, må man se sammenhenger og helheter. Vårt ansvar for å ta vare på den jorden vi lever på, forstå den og respektere den er sentralt i montessoripedagogikken.

I montessoribarnehagen legges det viktigste grunnlaget for barnets selvfølelse, selvstendighet og evne til medvirkning, og dette er en grunnleggende del av et helhetlig montessoriløp.

I montessoribarnehagen blir barnet kjent med seg selv og omverdenen gjennom sine sanser og ved å utforske miljøet, kulturen og språket rundt seg. Barna blir presentert for og kan velge i et rikt utvalg av læringsaktiviteter som vekker interesse, nysgjerrighet og lærelyst.

Jente henger håndkle på knagg
Voksen og barn leker med klosser

De fire utviklingstrinnene

De fire utviklingstrinnene er Montessoris teori om helhetlig utvikling av mennesket, innenfor både sansemotorisk utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling, språkutvikling og moralsk utvikling.

Utviklingstrinnene består av to trinn som hører til barndommen og to som er tilknyttet forberedelsen til voksenlivet. Trinnene følger 6 års sykluser: 0-6 år, 6-12 år, 12-18 år og 18–24 år.

De første tre årene i en slik syklus tilegner barnet seg hovedsakelig ny kunnskap, mens de siste tre årene går til finpuss av kunnskapen og fordypning. Derfor snakker vi om aldersgruppene 0 til 3, 3 til 6, 6 til 9 og 9 til 12 og så videre i montessoripedagogikken.

Det første utviklingstrinnet: 0-6 år
I det første utviklingstrinnet har barnet en mental kraft som er helt ulik fra dets mentale evner senere i livet. Montessori kalte denne kraften for det absorberende sinn. I denne perioden av livet lærer barnet ikke på en bevisst måte, men absorberer inntrykk fra omgivelsene sine. Utviklingen av barnets fysiske og intellektuelle evner og ferdigheter simpelthen skjer mens barnet lever blant andre mennesker. Det lille barnet lærer for sin egen skyld og er drevet av indre motivasjon. Et eksempel på hvordan barnet de første årene har et absorberende sinn er hvordan vi lærer morsmålet vårt. Det læres gjennom observasjon, konsentrasjon, prøving og feiling, ikke gjennom bevisst innlæring. I voksen alder kan vi også lære språk men ikke på samme måte som vi lærer morsmål(ene) de første årene i livet.  Forskning i dag kaller dette hjernens utrolige plastisitet. Montessoripedagogens oppgave er å forberede miljøet og gjennom dette sørge for at barnet har tilgang til de tingene og den kunnskapen det trenger for å fungere i denne verden.

Det viktigste aspektet i denne sammenhengen er at barnet må få lov til å samle erfaringer og gjøre oppdagelser på egenhånd. Det kan ikke lære gjennom andre, bare ved å erfare selv. Barnets streben etter selvstendighet er svært fremtredende i småbarnsalderen og det er viktig å legge til rette for dette i hverdagen.

Uansett om barnet pusler, leker gjemsel, prøver å skrive bokstaver eller bygge tårn av klosser, er denne aktiviteten en byggestein i dets utvikling og læring. Barnet jobber med hele seg. Barnehagebarn jobber hele tiden, de øver å kle av og på seg, spise selv, lære seg å snakke, øver på sosiale regler etc. Maria Montessori syntes at det lille barnets aktivitet var så viktig at man ikke kunne kalle det for lek, et begrep som på den tiden kunne bli sett på som mindre viktig. Derfor brukte hun begrepet arbeid for barnets aktivitet. I dag har ordet lek fått en større betydning men for å understreke viktigheten av de små barnas aktivitet bruker vi fremdeles begrepet arbeid i montessoribarnehager.

Det andre utviklingstrinnet: 6-12 år
I løpet av dette utviklingstrinnet i alderen 6-12 vendes barnets energi mot nye konstruksjoner og nye oppgaver. Barnet begynner gradvis å distansere seg fra familien og vende energien mot deltagelse i samfunnet. Det er mye som skal læres for å kunne bidra som et unikt individ med å bygge et godt fungerende fellesskap.

Dette innebærer en utvidelse av grensene for utforskning, både fysisk, intellektuelt, følelsesmessig, sosialt og moralsk. For å gjøre dette, må måten som selve hjernen fungerer på endre seg. I montessoripedagogikken kaller vi dette utviklingen av det resonnerende sinnet og forestillingsevnen.

Barna gir oss tydelige tegn om at de er klare for denne utvidelsen av utforskningsaktivitet. Kroppen er i en vekstfase og den er sterk og stabil. Melketennene blir byttet ut med voksne tenner. Barnet er mer utadvendt, opptatt av verden og mennesker utenfor familien. Nysgjerrigheten retter seg mot en virkelighet som ikke alltid er tilgjengelig for sansene, mot ideer, fenomener, fortid, nåtid og fremtid, moralske spørsmål, og store spørsmål om meningen med livet.

Det tredje utviklingstrinnet: 12-18 år
De første tre årene i dette utviklingstrinnet er det vi kjenner som montessoriungdomsskolen. I løpet av disse tre år trer den voksne frem med en idé om hvem han/hun er i forhold til resten av samfunnet. Maria Montessori ville skape en skole som svarte til ungdoms behov og som gav dem gode forutsetninger for livet som ventet dem etter skolen. Hun observerte at det å forstå samfunnets oppbygging og struktur er et av ungdommenes viktigste behov og hun ønsket at skolen skulle tilrettelegges på en slik måte at ungdommene fikk kunnskap om dette og om hvordan de selv kunne påvirke og medvirke.

I læreplanen for montessoriungdomsskolen har faget arbeid fått stor plass. Muligheten til praktisk arbeid er en stor del av det forberedte miljøet i montessoriungdomsskolen. I montessoriungdomsskolen vil studier og arbeid skje parallelt og ofte med flytende grenser.

Montessoriungdomsskolen følger vanlig eksamensordning slik at de offentlige kravene til dokumentasjon av den delen av ungdommenes kunnskaper som er nødvendig i forhold til opptak i videregående skoler ivaretas.

Det legges også mye vekt på bærekraftig utvikling og elevene skal bruke mye tid til å tenke på hvordan mennesker skal kunne tilfredsstille grunnleggende behov uten å ødelegge for framtida.

Det forberedte miljø

I montessoripedagogikken snakker vi om det forberedte miljøet. Med det mener vi et miljø som er tilpasset behovene barna har og det utviklingstrinnet de er på. Det handler både om hvordan det fysiske miljøet ser ut, med for eksempel møbler som er tilpasset barna, at de har plass til å jobbe både ved bord eller på tepper på gulvet, men også om det som skjer i miljøet. Et forberedt miljø er et fredelig og harmonisk sted som støtter vekst og utvikling, et miljø der det tilbys konstruktive og positive aktiviteter.

Hvert utviklingstrinn krever et forberedt miljø tilpasset barnets behov og egenskaper. Disse miljøene må derfor også endres etter hvert som barna blir eldre. Å gi barna som er på et nytt trinn det samme miljøet som var riktig for det forrige trinnet er å hindre barnet i sin utvikling.

Selv om de forberedte miljøene er ulike for de ulike trinnene og «hjelp til livets utfoldelse» betyr forskjellige typer hjelp til de ulike alderstrinnene, ser man noen røde tråder. En rød tråd er balansen mellom selvstendighet og gjensidig avhengighet og tilpasning. Å delta positivt i et sosialt fellesskap er alltid et mål for den hjelpen som gis. En annen rød tråd er behovet for og trangen til arbeid, innsats og aktivitet i læring. Det forberedte miljøet tar aldri bort nødvendige utfordringer, bare unødvendige hindringer. En tredje rød tråd er en urokkelig tro på menneskets potensial. Maria Montessori følte virkelig at det var mulig å «educate the human potential».

Den forberedte voksne

De voksne på avdelingen har ansvar for at alle barna har en trygg, forutsigbar og meningsfull hverdag i barnehagen. De skal stimulere barnets helhetlige utvikling gjennom å gi dem mulighet til å utvikle sin personlighet. Pedagogen veileder hvert enkelt barn basert på observasjoner av barnet. Observasjonene viser pedagogen hvor i sin utvikling barnet er og hvilke stimuli det trenger for å gå videre. Samtidig formidler hun eller han indirekte og direkte at samhold og samarbeid er viktige ingredienser i ethvert menneskes liv.

Det legges stor vekt på at barnet får utvikle sin sosiale kompetanse. Respekt, toleranse og fredelig konfliktløsning er nøkkelord for det sosiale miljøet i montessoribarnehagen Solsikken. Pedagogenes fremste oppgave er å bidra til at barna utvikler seg til selvstendige individer som har tro på seg selv, kan anvende et velutviklet ordforråd og har en trygg forankring i sin kultur. Slik kan barnehagen bidra til at morgendagens verdensborgere har en forståelse for at vi er gjensidig avhengig av hverandre, er respektfulle og tolerante, går inn for en bærekraftig utvikling og er seg sitt ansvar som menneske bevisst.

Voksenrollen må også forandre seg med de forskjellige trinnene, ettersom hjelp til utvikling innebærer en gradvis overføring av ansvar fra den voksne til barnet. Den voksne er en veiviser, men trenger også å vite hvordan man skal unngå å bli en hindring ved å gi unødvendig hjelp.

Aldersblandede grupper

Aldersblandede grupper er en viktig del av montessoripedagogikken. Barn utvikles sosialt gjennom å være sammen med andre barn i ulike aldre. Aldersblanding fører til at det skjer en spontan utveksling av kunnskap mellom yngre og eldre barn. De yngre barna får strekke seg mot de eldre barna, og de eldre barna vokser på å vise de yngre hva de kan. Samtidig får de repetert stoffet på egne premisser. Vennskap oppmuntres på tvers av alder og normen blir samarbeid i stedet for konkurranse.

Frihet og ansvar

Et av grunnprinsippene i Montessoripedagogikken er frihet under ansvar. Barnet utvikler sine evner til å bli praktisk og intellektuelt selvstendig gjennom å lære ferdigheter og få mulighet til å ta valg. Barna får anledning til å ta ansvar for den friheten som passer seg for den gjeldende aldersgruppen og innenfor tydelige grenser. Friheten som blir gitt er en respons på barnets utviklingsbehov der det er de voksnes oppgave å begrense valgfriheten utfra barnets utviklingsnivå. Denne friheten innebærer:

– Valgfrihet: Barnet velger selv hva det vil jobbe med, når og hvor lenge. Alt materiell er derfor tilgjengelig for barnet til en hver tid ved å stå på hyller som er tilpasset barnegruppens høyde. På denne måten lærer også barnet å vente på tur. Hvis materiellet eller utstyret er opptatt, må barnet finne noe annet å gjøre inntil det er ledig.

– Frihet til å repetere: Barnet står fritt til å gjenta en aktivitet så lenge det ønsker.

– Frihet til å arbeide: Det forberedte miljøet skal inneholde det nødvendige utstyret og materiellet barnet trenger for å ha friheten til å selvstendig kunne utføre aktiviteter som oppleves meningsfullt.

– Frihet til å kommunisere: Barna skal gjennom hele barnehagedagen oppleve at det det står fritt til å kommunisere og snakke med hverandre. Dette er naturlig integrert i hverdagen for å utvikle deres språk og kommunikasjonsevne.

Frihet innebærer altså ikke i første omgang frihet fra noe, men frihet til noe, nemlig meningsfull aktivitet, utvikling og vekst. Barnet får frihet til å handle innenfor klare grenser i et nøye tilrettelagt miljø. Det settes faste grenser mot destruktive og asosiale handlinger. Ingens frihet får gå utover en annens frihet eller ting i omgivelsene.

Montessoripedagogikken bygger på en ufravikelig tro på barnets indre vilje til å lære og utvikle seg. Maria Montessori oppdaget at den beste måten å oppnå «disiplin» på, var gjennom å gi barna frihet. Når barn finner en meningsfull aktivitet, blir de roligere og en spontan arbeidsglede vokser frem. Barn som er fordypet i indre motivert aktivitet, skaper ikke bråk og uro.

Montessorimateriellet

Når man kommer inn i et montessorigrupperom, legger man raskt merke til montessorimateriellet som befinner seg i hyllene. Maria Montessori utviklet dette materiellet gjennom mange års arbeid med barn. Alt materiellet i barnehagen har en funksjon for barnets utvikling og det bygges på hverandre. Montessori var opptatt av at materiellet skulle være selvregulerende. Med dette mente hun at barnet selv ser om de har gjort det «riktig»- de trenger ikke bekreftelse fra omgivelsene men blir mer opptatt av egen mestringsfølelse. Alt montessorimateriell er også kjønnsnøytralt. Uten kjønnsstereotypisk leketøy som dukker og biler engasjerer barna seg helt naturlig i alle typer arbeid alene eller sammen med andre.

Materiellet kan deles i ulike fagområder:

Praktisk hverdagsaktiviteter
Med praktiske hverdagsaktiviteter menes alle de aktiviteter som setter barnet i stand til å ta del i hverdagen sin – både i barnehagen og hjemme. Det er aktiviteter som strekker seg fra det enkle, som å helle og øse, til det mer komplekse, som å vaske kluter, støvsuge eller tilberede et måltid. Gjennom dette arbeidet styrkes selvfølelsen fordi barna kan bidra til sin egen og gruppens velvære. Barna blir mer selvstendige og koordinasjonen og konsentrasjonen utvikles. Aktiviteten er tilpasset barnas alder og redskapene er i barnestørrelse. Alle praktiske hverdagsaktiviteter må appellere til barna og oppleves som meningsfylte. Praktiske hverdagsaktiviteter finner man både i småbarnsavdelingen og hos de eldre barna.

Sensorisk materiell
Sansene – syn, hørsel, følelse, smak og lukt – er våre kontaktpunkter med omgivelsene. Med våre sanser oppfatter og systematiserer vi alle inntrykk. Etter at barna har blitt kjent med verden gjennom sine sanser i løpet av de første tre leveårene, skjerpes deres sanser ytterligere gjennom arbeid med det sensoriske materiellet. Materiellet støtter barnets utviklingsmessige behov på en naturlig måte. Det hjelper barnet til å få struktur på sine kunnskaper og gi det nye erfaringer. Materiellet innbyr til bevegelse, aktivitet og repetisjon. Det er aktiviteten og bevegelsen som fanger barnets nysgjerrighet. Gjennom håndens aktivitet utvikles hjernen, og barnet lærer mer om detaljene i sin verden. Arbeidet med det sansetrenende materiellet er en forberedelse til matematikk, skriving, lesing, kulturemner og naturvitenskap. Her vises barnet hvordan man finner likheter og ulikheter, hvordan man lager sekvenser og par, sortering, sammenligning og observasjon. Materiellet hjelper barnet å forstå begreper og utvider ordforrådet med spennende ord som pentagon, nyreformet blad eller navn på kontinentene.

Det sansetrenede materiellet er delt inn i ulike grupper: materiell for syn, hørsel, lukt, smak, taktil, temperatur, vekt, kinestetisk og stereognostisk sans. Aktivitetene presenteres etter vanskelighetsgrad, men barnet står fritt til å bruke alt materiell som det har blitt presentert for uten noen form for rekkefølge. Hvert materiell har en rekke anvendelsesmåter: presentasjonen som viser hvordan man bruker materiellet, aktiviteter som viser andre aspekter av det samme materiellet (for eksempel gradering), trestegs-leksjonen som gir barnet navn og begreper, og hukommelsesleker. Disse vises barnet over en periode, basert på lærerens observasjoner. Til slutt kjenner barnet materiellet så godt at det begynner å gjøre egne oppdagelser og trekker konklusjoner tilbake til sin omverden.

Språkmateriell
Barnehagen skal ha et rikt språkmiljø der alle voksne er seg bevisste at de er språklige forbilder og der enhver anledning for samtale, begrepslæring, lek med språk og utforskning av muntlig og skriftlig språk bør bli benyttet. I montessoribarnehagen arbeider man svært bevisst i forhold til barnas språk. Navn og nyanserte begreper brukes hele tiden, man setter ord på ting og daglige hendelser, og barna opplever å bli lyttet til og å være en del av en samtale. I småbarnsavdelingene hjelper vi barna å bygge opp sitt muntlige språk, slik at det blir et effektivt middel for kommunikasjon der barna kan gi uttrykk for tanker og følelser. I storbarnsavdelingene støtter vi barns trang til å samle begreper og videreutvikle språklige ferdigheter, samtidig som barna blir kjent med skriftspråk. Aktiviteter med bokstaver, lesing og skriving er en naturlig del av barnets verden.

Før barnet begynner med den egentlige skrivingen, har de lekt ulike lydleker for å bli bevisst på språklydene. Praktiske og sensoriske aktiviteter samt aktiviteter med forming og design forbereder hånden og sinnet for skriving. Deretter arbeider barna med sandpapirbokstavene og lærer seg bokstavenes form og lyd. Inntrykket av bokstaven blir lagret både auditivt, visuelt og taktilt i barnets hukommelse. Barna bygger ord ved hjelp av det bevegelige alfabetet med løse bokstaver lenge før de kan skrive ord med blyant. Skriving kommer før lesing i barnets naturlige utvikling og barna kan ofte ikke lese ordene de selv har skrevet før etter en stund. Likevel kan de være kreative med skriftspråket og gjøre tankene sine synlige.

Alt lesemateriellet er bygget opp i etapper slik at barna møter lydrette ord før det blir kjent med alle unntakene i vårt skriftspråk. Barna leser ordkort og plasserer dem først ved gjenstander, og deretter ved bilder. Det er mange aktiviteter og anledninger i miljøet for skriftliggjøring og lesing.

Når barna kan lese, gjør de seg også kjent med strukturen i språket. Grammatikk, ordstudier og setningsanalyse er alltid forbundet med aktivitet og konkreter, slik at selv grammatikk blir levende.

Matematikkmateriell
Alle mennesker har et matematisk sinn som kommer til uttrykk gjennom interessen for tall og telling, former og dimensjoner og for presisjon og jakten på sammenhenger. De minste barna opplever matematikk i hverdagen gjennom for eksempel dekking av bord, aktiviteter med én til én-korrespondanse, sanger, rim og regler.

For de eldre barna er matematikk et omfattende emne. Barna i en montessoribarnehage har fått kontakt med matematikk på både indirekte og direkte måter gjennom de praktiske hverdagsaktivitetene og det sansetrenende materiellet. De har fått erfaring med lengder, volum, vekt, kuber, prismer, sylindre osv.

Det første matematikkmateriellet er således en fortsettelse av sansemateriellet og er laget for at barna selv skal kunne oppdage matematiske mønstre og lover, slik at de skal kunne arbeide mer abstrakt med matematikk på et senere tidspunkt.

Kultur og natur
Gjennom arbeidet med praktiske hverdagsaktiviteter, sensorisk materiell, språk og matematikk gis barnet nøklene til vår menneskelige kultur og historie. Dette gir barnet en solid forankring i verden, og muliggjør videre utforskning i kulturfagene biologi, geografi, vitenskap, kunst og musikk.

Montessoripedagogikk har et økologisk syn på livet, og det legges stor vekt på å formidle hvordan alt på jorden er forbundet med hverandre til barna. Gjensidig avhengighet og bærekraftig utvikling levendegjøres og undersøkes på mange ulike måter. Kulturfagene er ikke løsrevne fagområder, men en del av den store helheten. Vi undersøker verden med undring, oppdagerglede og respekt. Vi verdsetter og fostrer alt levende; både mennesker, dyr og planter, og hjelper barna å forstå at de også er en del av en større helhet.

Gjennom fortellinger, fysikkeksperimenter, kartpuslespill, lesemateriell, hagearbeid og mange andre aktiviteter viser vi barnet både direkte og indirekte at alt har en mening og at alt følger en plan. Ingenting eksisterer bare for seg selv, alt er en del av en sammenheng. Vi hjelper barna å oppdage den forunderlige harmonien og forutsigbarheten som holder naturen i balanse. Slik nærer vi kjærlighet til livet og følelsen av ansvar.

Barnehagen gir også barna mulighet til å oppleve kunst og kultur. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser og skal få nøkler til selv å uttrykke seg estetisk. Gjennom rike erfaringer med kunst, musikk, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med, og tilhørighet til, kulturelle uttrykksformer.

Kropp, bevegelse og helse
Små barn er nesten kontinuerlig i bevegelse for å lære seg å koordinere og beherske kroppen sin. De tilegner seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper og vaner. Ved hjelp av sanseinntrykk og bevegelser skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. For de minste består den første sosiale kontakten ofte av kroppslige uttrykk og erfaringer. Kropp, aktivitet og helse er et overordnet fagområde, som finner sitt uttrykk gjennom mange ulike aktiviteter innenfor de ovennevnte fagområdene.

Det forberedte miljøet i montessoribarnehagen Solsikken legger til rette for frie og varierte bevegelser, både inne og ute, for at barna skal kunne videreutvikle både fin- og grovmotorikk. Materiellet innbyr til motorisk aktivitet både i hvordan det er laget og hvordan vi bruker det. Noen aktiviteter er spesielt utarbeidet for å gi barna anledning til å videreutvikle balanse og kroppsbeherskelse. Utemiljøet innbyr til variert bruk av kroppen til alle årstider og de voksne er bevisste rollemodeller.

Maria Montessori

Maria Montessori, grunnlegger av montessoripedagogikken

Maria Montessori (1870-1952) mente at utdanning var nøkkelen til en fredeligere verden, og hele livet arbeidet hun utrettelig for barns rettigheter. Hun ble nominert til Nobels fredspris tre ganger for sitt arbeid.

Om Maria Montessori

Montessoripedagogikken ble utviklet av den italienske legen Maria Montessori (1870-1952). Foreldrene ønsket at hun skulle utdanne seg til lærer, men hun ville ikke akseptere en tradisjonell kvinnerolle. Hun begynte i stedet å studere teknikk og matematikk, og deretter biologi og medisin. I 1896 ble Montessori uteksaminert som en av Italias første kvinnelige leger. Deretter underviste hun i medisin ved Universitetet i Roma, hvilket førte til hennes første kontakt med utviklingshemmede barn. Hun ble overbevist om at disse barna kunne oppnå mye mer om de fikk tilrettelagt undervisning og riktig stimulering. Ut fra observasjoner hun gjorde under arbeidet med disse barna, utviklet hun mye av det læringsmateriellet som vi finner i montessoribarnehager verden over den dag i dag.

Ivrig etter å prøve ut sine teorier, takket Montessori ja til å drive et daghjem for fattige arbeiderklassebarn i aldersgruppen 3-6 år. Dette ga henne inspirasjon til å bruke sine undervisningsmetoder også på normalt utviklede barn. Hun var påvirket av den franske 1700 tallsfilosofen Jean-Jacques Rousseau, som ville føre barnet bort fra skolens tyranni og «tilbake til naturen», av den franske fysikeren og pedagogen Edouard Seguin og hans læremester Jean Marc Gaspard Itard, av Johann Pestalozzi, sveitsisk reformpedagog på 1700-tallet samt av den tyske pedagogen Friedrich Fröbel, som grunnla barnehagen som pedagogisk institusjon.

Montessoris Casa dei bambini («Barnas hus» eller «Barnas hjem») befant seg i San Lorenzo, slumstrøket i datidens Roma. Forholdene var ille, og mange av barna var understimulerte og forvirrede. De fleste hadde foreldre som var analfabeter. Montessori startet arbeidet i Casa de bambini ved å vise barna hvordan de kunne utføre hverdagslige gjøremål. Ganske raskt begynte de, på eget initiativ, å ta vare på seg selv ved å vaske seg, børste håret, reparere slitte klær og lære seg gode manerer. Deretter rettet de oppmerksomheten mot omgivelsene og begynte å stelle planter, vaske bord og stoler og pynte rommene.

Montessori utformet et miljø der barna kunne gjøre egne oppdagelser. Barna fikk stor frihet, men innenfor faste rammer i et nøye forberedt miljø. Under sine observasjoner la Montessori merke til hva barna var interesserte i, hva de likte å gjøre og hvordan de løste problemer som dukket opp. Basert på barnas behov videreutviklet hun arbeidsmetodene, miljøet og materiellet. Hun så barnas vilje til selvstendighet, og utformet lærerrollen deretter. Etter å ha tilbrakt utallige timer med å observere og være sammen med barna, konkluderte Montessori med at barn går igjennom en rekke faste trinn i sin utvikling. Hun fant ut at barna hadde spesifikke behov på hvert utviklingstrinn, i tillegg til foretrukne aktiviteter og naturlige atferdsmønstre. Hun observerte hvordan barna responderte på et ryddig og oversiktlig miljø hvor alle ting hadde sin faste plass.

Fordi barna i den første Casa dei bambini i Roma gjorde store akademiske framskritt, fikk prosjektet raskt internasjonal oppmerksomhet. Her var det, blant annet, fireåringer som kunne lese og skrive. Det kom besøkende fra hele verden for å observere metodene og materiellet hun brukte. Dette ble starten på den etter hvert verdensomspennende montessoripedagogikken.

Montessori videreutviklet pedagogikken til også å omfatte barn under tre år og i skolealder. Montessori registrerte at barn har en spontan lyst til å arbeide – og arbeide konsentrert og selvstendig – om bare de får den riktige stimuleringen og får gjøre det i sitt eget tempo. I montessoribarnehagen og skolen blir ikke barna undervist på tradisjonell måte. Istedenfor at pedagogen lærer bort, gis barnet muligheten til å lære seg selv. Montessoripedagogikken gjennomsyres av en dyp respekt for barnet, for hva det er i stand til å utrette og for dets utviklingsmessige behov. For Montessori var det viktigste av alt å hjelpe barnet til å utvikle sin personlighet. Montessori så at de voksne – ofte ubevisst – var til hinder for et barn i stedet for en støtte. Respekten for barnet, mente hun, må bygges på at barn på mange måter er ulike oss voksne, og den voksnes oppgave er å forstå hvordan barnet tenker. Barn som blir respektert og får holde på med aktiviteter de kjenner de har behov for, kommer i sin tur til å utvikle respekt både for seg selv, andre mennesker og sine omgivelser

Top